Verdt å tenke på: Rasen trives best i et aktivt hjem hvor den kan få tilstrekkelig fysisk og psykisk stimulans. Den er arbeidsglad og lettlært, glad og harmonisk. Rasen er rikelig begavet med naturlige jaktegenskaper, og spesialist på å søke og apportere fugl. Rasen er sosial og har et stabilt gemytt. Historikk: Flattens historie begynte omkring år 1830. Den har en noe uklar opprinnelse, som den har tilfelles med de øvrige engelske retrieverrasene. Den var den første store retrieverrasen, og ble omkring århundreskiftet betraktet som uunnværlig for enhver jeger. Rasens opprinnelse går som sagt over 170 år tilbake. På den tiden begynte enkelte jegere å avle opp jakthunder som skulle bringe viltet inn etter skuddet. Til denne avlen brukte de datidens tilgjengelige jakthunder. En hundetype, som menes å ha dominert dette avlsarbeidet, var the waterdog, som var en god apportør. Omkring år 1850 begynte retrieveren for alvor å ta form via krysninger mellom forskjellige waterdogs,...

  Opprinnelsen er noe dunkel, men etter all sannsynlighet er rasen oppstått ved krysninger mellom newfoundlandshunder og settere.  Idéen har antagelig vært å kombinere newfoundlenderens apporteringslyst med setterens jaktiver og gode nese. Det er spesielt to av settervariantene som har hatt innflytelse på flattens raseutvikling.  Gordon setteren er den ene varianten.  Den andre er en nå utdødd settertype kalt "all-black-setter".  Denne sorte setteren mener man stammer fra Irland og Wales.  Newfoundlenderen som er den andre "halvparten" av flattens stamfedre, er den lette utgave, altså den tidligere omtalte St.Johns hund.  Gjeterhunder ble også krysset inn, om enn noe senere.  Collien skulle etter sigende bidra med å høyne intelligensnivået hos datidens wavy coated retrievere, samt gi en glattere pels.  Rasen har hatt flere navn.  I 1860 årene gikk den under betegnelsen wavy coated retriever, men den har også blitt omtalt som liver...